Kjære pappa.
Et varmt og stort hjerte har sluttet å slå, nevenyttige hender ligger stille og en gang så sterke ben har stoppet opp.
Du var lett å be, sa sjelden nei. Utrolig snill og raus. Du hentet og leverte folk og gods. Kjørte meg og mine venner til håndballkamper og cuper. Utallige turer til Kongsberg Skisenter og lånte gjerne ut bilen i uker av gangen da jeg flyttet hjemmefra.
Deltok ivrig i turistforeningens lokallag der du bodde, Frivillighetssentralen, idrettslaget, Arbeiderpartiet, HEF og borettslaget. Flink til det meste. Du hjalp naboer, familie og venner. Du bygget oss ny veranda, satte opp en robust steintrapp, byttet tak, malte og fikset, gravde og hugget ved + måkte snø! Lassevis med snø! Glad i friluftsliv. Utallige turer i skog og mark, ved sjø og på fjell. Du gikk, løp, syklet og sto på ski. Da jeg fikk barn var du den ivrige Besten som tok de med ut i skog og hei. Til spill og lek, ski og skøyter. Korte og lange turer med og uten telt (og sovepose)
Det er tomt og stille etter deg.
Jeg er takknemlig for alt vi har opplevd sammen.
Jeg lukker ikke minneboken, men lar den alltid ligge åpen for hyggelige tilbakeblikk.
Tusen takk for alt du var for meg, pappa.
Siri