Ingeborg Loftheim
2018-09-19
Kjære, Kjære Johan. Du som var så opptatt av å ta vare på historie og minner, er nå selv blitt til et minne.
Du var en person med så mange interesser: Et eksempel på en slik interesse er at i mange år har du publisert artikler årboka til Vestnes sogelag. I disse artiklene skrev du om sambygdinger som også inkluderer egne oldeforeldre, besteforeldre og foreldre. Artiklene er illustrert med bilder, og du har også lagt inn noen lydopptak på sogelagets hjemmeside.
Du har lenge vært en aktiv gitarspiller og har vært svært interessert i musikk. I «Jul i Romsdal» har du skrevet en melodi til sangen «Romsdalsminner» som i sin tid ble skrevet av tante Palma som utvandret til USA. Det har vært viktig for deg å dokumentere, og da sangen skulle trykkes, satte du like godt melodi til. Sangen er sunget i flere sammenhenger, blant annet for to år siden, da vi hadde slektstreff med etterkommere fra utvandrede slektninger til Canada.
Fotografering var også en stor interesse for deg. Du hadde alltid med deg fotoapparatet når vi gikk fjellturer på de årlige familietreffene i Øksendalen. Du prøvde alltid å fange «de gode små øyeblikkene» med kameraet ditt. Et av onkelbarna dine sier at hun husker dette som et spesielt godt minne.
I tillegg til å skrive, fotografere og lage musikk, har du også vært kreativ på andre måter. Du har vært mye engasjert i lokalpolitikk og lokalt kulturliv. Dette betyr at du med unntak av en kortere sykdomsperiode har vært svært aktiv helt til den aller siste tiden. Det var til og med vanskelig å finne tid noen ganger. Det var slik du var, og sikkert måtte være, Johan.
I diktet «Kålrabivisdom» av lyrikeren Kolbein Falkeid skriver han noe om å bli brått rykket opp «meningsfullt» på rot. Selv om du den siste tiden opplevde helseproblemer, sluttet nok livet ditt brått mens du fremdeles var «i farta», opptatt av nye prosjekter og ideer.
Vi kan ikke lenger samskrive, Johan, slik vi noen ganger gjorde. Det kjennes tungt å ikke kunne diskutere og snakke med deg nå. Men vi som er igjen etter deg, ektefelle, barn. foreldre, søsken og onkelbarn vil gjøre det som er helt i din ånd: ta vare på de gode minnene vi har om deg. Vi husker ditt åpne smil, din humor, dine gitartoner, ditt store engasjement og ditt ellers gode vesen. Vi tror at du har fått gjort veldig mye av det du brant for. Det er godt å tenke på.
Storesøster Ingeborg