Jan Perry vart født på gamle sykehuset i Ålesund 21. November 1959, men vokste opp i Fiksdal, nærmeste nabo til kirka. Han budde på gården sammen med foreldra og besteforeldra sine og lærte fort at han måtte ta i et tak heime. Far til Jan Perry kommer fra Oterøya, så det vart mange turer dit i barndommen. Han har 3 søsken, Even, May og Odd Henning. Han fikk mange barndomsvenner, disse var blant annet Ivar og Knut. Det var hos faren deres han tjente sin første femøring ved potetsetting. Han var med bestefaren sin i tidlig alder på jakt, det var da han fikk sansen for å være ute i naturen.
Da de flyttet inn i nyhuset lenger nede på garden hjalp han mora med husstell og å passe på småsøskena sine siden faren var mye ute på sjøen.
I barndommen var han og søskena kreative i leiken sin, de lagde blant annet ei flåte av trekasser fra Nakken trevare som de kalte ”Kontiki”. Den brukte de til fange flyndre med som mora steikte til middag. Jan har alltid vor en person med mye omtanke for andre, på sin første bursdag inviterte han inn heile klassa si sammen med læreren til brus og kake.
I ungdomstida var han mye ute på fjellet på jakt og mye oppe på hytta på Mellia. Mye av ungdomstida gikk også til å skru moped i kjelleren til moren og faren. Som 15 åring startet han å jobbe på sjøen, første turen var med båten Klaring, senere var han om bord i båtene Havstrand og Runing. Om bord i Runing lærte han opp bror sin, Odd Henning, og svogeren sin, Dag Even. Jan trivdes godt på sjøen og i 1978 kjøpte han og faren en Saga 27. Denne var han veldig glad i og ble brukt til mange turer i ung alder og til mange familieturer i senere tid. Sommeren 1980 reiste han i militæret på Ørlandet. Han tok bilsertifikatet i militæret fordi han ikke hadde hatt tid tidligere siden han jobbet så mye da han var hjemme. Det første han gjorde etter militæret var å ta båten for å reise på ferietur til Bergen sammen med hans gode venner Svein Ove og Reidun.
I desember 1981 giftet han seg med Ann-Kristin som han var sammen med fra 1977 til 1999. De kjøpte seg hus i Tomrefjord i 1982, samme året som de fikk eldste gutten, Roy Vidar. Det året var han om bord i båten Runing, det var nå han begynte å få dobbeltsyn og de første tegnene på sykdommen, MS, som preget hans voksne liv. Da valgte han å omskolere seg, dette gjorde han i Brattvåg på Handel og Kontor. Senere fikk han jobb på Trygdekontoret i Vestnes Kommune. Sommeren i 1987 reiste Jan til Afrika, Nairobi, for å få behandling med akupunktur for å prøve å bli bedre av MS-sykdommen. Samme året fikk de sin andre sønn, Per Olav.
I 1990 fikk Jan og Ann-Kristin ei datter, Lisa.
I 1997 reiste Jan til ”Nevrohjemmet” i Ålesund. Der skulle han lære å leve med MS. Der fikk han også kontakt med andre som var i samme situasjon som han.
I 1999 begynte han planlegginga av ombygging av huset og tilrettelegging for rullestol i huset i Tomrefjord.
I 2007 reiste Jan på opphold på et MS-senter i Hakadal. Der han skulle få fysioterapi rettet til sykdommen sin. Der møtte han sin gode venn, Elisabeth, som senere ble hans kjæreste. De har vært gode støttespillere for hverandre siden.
Jan har trent 3 dager i uken med fysioterapeut siden han ble syk, først med Preben, så med sønnen Bjørn Egil Gommesen. Det var treningen som ble arbeidsplassen hans, treningen var veldig viktig for han, på ”Havarikommisjonen” som de kalte seg. Han holdt motet oppe uansett motgang, og hadde en stå på vilje som ingen andre.
Jan var også veldig stolt av heimen sin. Som han skrytte av til naboene hver gang han snakket med de.
Han har 2 barnebarn som han var veldig stolt av, Johanna og Alina. Han var også veldig stolt og glad i sine foreldre som hjalp han og støttet han mye etter at han vart syk. Pågangsmotet hans ga seg aldri selv om han møtte mye motgang spesielt det siste året som var preget med mange innleggelser på sykehus. Han fikk påvist i april 2018 at han hadde fått epilepsi, som var en skade av MS-en. Selv om han møtte denne motstanden var han livsglad og gledde seg til livet videre. Han beholdt den positive innstillingen og det gode humøret helt til det siste.<a id="_GoBack" name="_GoBack"></a>
Han berørte mange mennesker, han vil bli djupt savnet.
Jan Perry vart født på gamle sykehuset i Ålesund 21. November 1959, men vokste opp i Fiksdal, nærmeste nabo til kirka. Han budde på gården sammen med foreldra og besteforeldra sine og lærte fort at han måtte ta i et tak heime. Far til Jan Perry kommer fra Oterøya, så det vart mange turer dit i barndommen. Han har 3 søsken, Even, May og Odd Henning. Han fikk mange barndomsvenner, disse var blant annet Ivar og Knut. Det var hos faren deres han tjente sin første femøring ved potetsetting. Han var med bestefaren sin i tidlig alder på jakt, det var da han fikk sansen for å være ute i naturen.
Da de flyttet inn i nyhuset lenger nede på garden hjalp han mora med husstell og å passe på småsøskena sine siden faren var mye ute på sjøen.
I barndommen var han og søskena kreative i leiken sin, de lagde blant annet ei flåte av trekasser fra Nakken trevare som de kalte ”Kontiki”. Den brukte de til fange flyndre med som mora steikte til middag. Jan har alltid vor en person med mye omtanke for andre, på sin første bursdag inviterte han inn heile klassa si sammen med læreren til brus og kake.
I ungdomstida var han mye ute på fjellet på jakt og mye oppe på hytta på Mellia. Mye av ungdomstida gikk også til å skru moped i kjelleren til moren og faren. Som 15 åring startet han å jobbe på sjøen, første turen var med båten Klaring, senere var han om bord i båtene Havstrand og Runing. Om bord i Runing lærte han opp bror sin, Odd Henning, og svogeren sin, Dag Even. Jan trivdes godt på sjøen og i 1978 kjøpte han og faren en Saga 27. Denne var han veldig glad i og ble brukt til mange turer i ung alder og til mange familieturer i senere tid. Sommeren 1980 reiste han i militæret på Ørlandet. Han tok bilsertifikatet i militæret fordi han ikke hadde hatt tid tidligere siden han jobbet så mye da han var hjemme. Det første han gjorde etter militæret var å ta båten for å reise på ferietur til Bergen sammen med hans gode venner Svein Ove og Reidun.
I desember 1981 giftet han seg med Ann-Kristin som han var sammen med fra 1977 til 1999. De kjøpte seg hus i Tomrefjord i 1982, samme året som de fikk eldste gutten, Roy Vidar. Det året var han om bord i båten Runing, det var nå han begynte å få dobbeltsyn og de første tegnene på sykdommen, MS, som preget hans voksne liv. Da valgte han å omskolere seg, dette gjorde han i Brattvåg på Handel og Kontor. Senere fikk han jobb på Trygdekontoret i Vestnes Kommune. Sommeren i 1987 reiste Jan til Afrika, Nairobi, for å få behandling med akupunktur for å prøve å bli bedre av MS-sykdommen. Samme året fikk de sin andre sønn, Per Olav.
I 1990 fikk Jan og Ann-Kristin ei datter, Lisa.
I 1997 reiste Jan til ”Nevrohjemmet” i Ålesund. Der skulle han lære å leve med MS. Der fikk han også kontakt med andre som var i samme situasjon som han.
I 1999 begynte han planlegginga av ombygging av huset og tilrettelegging for rullestol i huset i Tomrefjord.
I 2007 reiste Jan på opphold på et MS-senter i Hakadal. Der han skulle få fysioterapi rettet til sykdommen sin. Der møtte han sin gode venn, Elisabeth, som senere ble hans kjæreste. De har vært gode støttespillere for hverandre siden.
Jan har trent 3 dager i uken med fysioterapeut siden han ble syk, først med Preben, så med sønnen Bjørn Egil Gommesen. Det var treningen som ble arbeidsplassen hans, treningen var veldig viktig for han, på ”Havarikommisjonen” som de kalte seg. Han holdt motet oppe uansett motgang, og hadde en stå på vilje som ingen andre.
Jan var også veldig stolt av heimen sin. Som han skrytte av til naboene hver gang han snakket med de.
Han har 2 barnebarn som han var veldig stolt av, Johanna og Alina. Han var også veldig stolt og glad i sine foreldre som hjalp han og støttet han mye etter at han vart syk. Pågangsmotet hans ga seg aldri selv om han møtte mye motgang spesielt det siste året som var preget med mange innleggelser på sykehus. Han fikk påvist i april 2018 at han hadde fått epilepsi, som var en skade av MS-en. Selv om han møtte denne motstanden var han livsglad og gledde seg til livet videre. Han beholdt den positive innstillingen og det gode humøret helt til det siste.<a id="_GoBack" name="_GoBack"></a>
Han berørte mange mennesker, han vil bli djupt savnet.
Kjære gode snille og alltid blide Jan Perry, det er så ufattelig trist at du ikkje er her blant oss lenger.
Du har alltid vært ein spesiell og god venn for oss. Du og Svein Ove blei kjent med kvarandre då dere starta på ungdomsskulen og blei bestekompiser frå første stund. Seinare var dere på sjøen i lag på fiskeri. Dere delte fleire interesser, begge var glad i å gå på fjellet og fiske, og litt småvilt vart det også i blant.
Vi har hatt glede av å reist på tur i lag med deg fleire gongar, blant anna ein 10 dagerstur til Bergen i din Saga 27 i eit fantastisk flott sommervær i 1980. Etterkvart så var du delvis hemma av sjukdommen du fikk, men vi fikk til fleire turar i lag likevel. Du hadde stor glede av å reise, vil nemne ein eg var så heldig å få være med deg på, ein tur til Kiel og videre til Lübeck i lag med Ålesund og omegn Ms-forening i ein fantastisk fint og værmt vær. Så var du og Svein Ove og Jostein til Gran Canaria på guttetur.
Seinare då Lisa var ca 13 år reiste du og Lisa på tur til Mallorca i lag med meg, Svein Ove og Jørgen, huska så godt kor du nytte å kunne sitte lettkledd i mørket på ein uterestaurant og høre bølgene slo på stranda.
Det var alltid hyggelig å stikke innom deg heime hos deg, følte oss alltid velkomne der, du var oppriktig glad for at vi kom. Vi har kosa oss over gode måltid med div god sjømat som du var veldig glad i.
Vi har alltid beundra deg for ditt pågangsmot og vilje til å gjere det som var mulig, du var mest opptatt av alle andre og ikkje så mykje av deg sjølv.
Mykje kan nemnast men alt kan ikkje være med.
Du var rett og slett ein god venn som vi har mange gode minne om, og dei skal vi ta godt vare på som ein dyrbar skatt.
For alltid i våre minner