Jorid var fadder for meg. Eg minnest henne som munnrapp og frisk, "farken" var eit av orda som var i repertoaret. Da vi gifta oss i 1991 var det fest til langt på natt. Jorid klaga etterpå over at ho måtte reise heim så tidleg, men ved nærare "gransking" vart vi enige om at klokka nok var minst to på natta før dei reiste frå festen. lI 1999 fekk eg gleda av å reise saman med henne på besøk til søskenbarn og tremenningar i USA og Canada. Takk for alle gode minner.
Takk for alle gode minner 🪷
Takk for gode minner 🌷